Joomla Software Template

ARGUMENTER FOR Å OPPRETTE KOMMUNALE OPPSØKENDE UNGDOMSTJENESTER

I dette dokumentet vil begrepet utekontakt stort sett bli brukt som et felles begrep for kommunale oppsøkende ungdomstjenester.
Ved å etablere en oppsøkende ungdomstjeneste tar kommunene ansvar for forebygging gjennom Sosialtjenesteloven der det heter i §3-1 at:                                

”Sosialtjenesten skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge dette” (...)

og

”Gjennom informasjon og oppsøkende virksomhet skal sosialtjenesten arbeide for å forebygge og motvirke misbruk av alkohol og andre rusmidler, og spre kunnskaper om skadevirkninger av slik bruk.”                                                                                                               

Samt i § 4-1 der det heter at:

"Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.”

I tillegg mener Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid (LOSU) at det er en rekke gode argumenter for å opprette en utekontakt i kommunene.

Et godt forebyggende ungdomsarbeid er god samfunnsøkonomi. Det gir bedre levekår for den enkelte og spare kommunene for svært dyre ”reparerende” tiltak i etterkant.

Ved å arbeide oppsøkende ute i ungdomsmiljøene kommer utekontaktene tidlig i kontakt med ungdom som er i faresonen. Tidlig intervensjon gir større mulighet for å stoppe eller redusere en uheldig problemutvikling.

Utekontaktene fanger raskt opp ungdom, både de med etablerte problemer og ungdom med risikoadferd. Mange av disse har tidligere ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet eller er skeptisk til kontakt med det offentlige hjelpesystemet.

Å drive oppsøkende virksomhet i ungdomsmiljøene gjør at utekontaktene hele tiden er godt oppdatert på nye trender og endringer blant ungdom – f eks i forhold til rus. Gjennom sin kontaktflate i ungdomsmiljøene blir utekontaktene en ”temperaturføler” inn i ungdomsmiljøene.

Erfaring viser at det tar tid å innarbeide seg og få tillit til risikoutsatte ungdomsgrupper. Arbeid med denne målgruppen krever derfor kontinuitet og stor vekt på tillitskapende arbeid. Utekontaktene er i en unik posisjon fordi de arbeider ute i ungdomsmiljøene, oppholder seg der over tid og arbeider løsningsorientert.

Gjennom den oppsøkende metodikken og sin løsningsorienterte tilnærming får ungdommene tillit til utekontaktene. Dette, i kombinasjon med ansattes sosialfaglige kompetanse, gir et godt grunnlag for inngående innsikt i problematikken til den enkelte og mulighet for å kunne vurdere rett tiltak til rett tid.

For å kunne etablere en fruktbar relasjon til den enkelte ungdom baserer utekontaktenes kontakt med målgruppen på frivillighet. Når ungdommene tar kontakt gjør det fordi de har tillit til utekontakten og fordi de vil ha hjelp. Frivillighet i samspill med gode relasjoner, er det beste utgangspunkt for å få til endring.

Sammenliknet med andre offentlige tjenester så er utekontaktene utøvere av en ubyråkratisk arbeidsform med stor grad av nærhet og tilgjengelighet til sine brukere. I dette ligger det at utekontaktene har en fleksibel tilnærming som er avstemt etter de behov som til en hver tid er til stede i ungdomsmiljøene.

Utekontaktene har kompetanse på ulike ungdomskontekster. Utekontaktarbeid spenner over et bredt felt av ungdomsrelaterte problemer som bl.a rus, kriminalitet, vold, familieproblematikk, prevensjon/seksualitet, psykiatri (f eks spiseforstyrrelser, seksuelle overgrep, selvmord).

Gjennom den oppsøkende metodikken har utekontaktene en viktig funksjon ingen andre i det oppvekstfaglige feltet ivaretar. Utekontaktene samarbeider med alle aktuelle samarbeidsparter i det kommunale, fylkeskommunale og statlige hjelpeapparatet, og er derfor en naturlig del av kommunenes tiltakskjede rettet mot barn og ungdom.

MÅLGRUPPEN - TALL OG STATISTIKK SETT I FORHOLD TIL UNGDOMSPOPULASJONEN
Utekontaktene arbeider med all type ungdom men skal ha et særlig ansvar til sårbar ungdom som av en eller flere årsaker sliter med sosial integrering. Mange av disse ungdommene er mer utforskende i forhold til egen atferd enn andre. Forskere regner med at ungdom med mer eksperimenterende og spenningssøkende atferd utgjør cirka 15-20 % av den totale ungdomspopulasjonen under 18 år. (Gillberg 2000, Nordahl og Sørlie 1994, Sørlie 2000). Hvis man skal legge statistisk sentralbyrås fødselstall til grunn utgjør dette til en hver tid mellom 80 og 110 tusen ungdommer totalt i Norge. Omtrent halvparten av disse har en utstrakt risikoatferd når det gjelder alkohol, og testing og bruk av illegale rusmidler. For en kommune med tusen ungdommer mellom 13-18 år vil denne gruppen av ungdom utgjøre mellom 150 og 200 ungdommer.

LØNNER FOREBYGGENDE ARBEID SEG?
Nytter det med forebygging og lønner det seg? Det som er sikkert er at vi bruker enorme ressurser på å reparere og svært lite på forebygging. Bergens Tidende laget et regnestykke i mars 2001 der ruskarrieren for en ”tung rusmisbruker” ble kostnadsberegnet til 18.96 millioner kroner hvis man fulgte personen gjennom aldersspennet 16 til 44 år. Regnestykket baserte seg på kostnader knyttet til de ulike involverte hjelpeinstanser. I tillegg kommer uspesifiserte kostnader knyttet til personer som blir berørt av plager, sorg og fortvilelse. Tenk om samfunnet heller kunne bruke penger på å trå skikkelig til den gangen gutten/jenta var på vei ut i sin ruskarriere som 13 åring? (Se også Erdal 2006 side 80.) Det er åpenbart at vi som samfunn ville vi spart mye lidelse og mange penger hvis vi klarer å stoppe en persons rus- og eller kriminelle løpebane på et tidlig tidspunkt.

UTEKONTAKTARBEID OG FORELDRERELASJONER
Utgangspunktet for en moderne sosialfaglig tilnærming innen forebyggende arbeid er at foreldrene er de viktigste personene i ungdommens liv. Selv barn og ungdom som vokser opp under svært ugunstige vilkår i hjemmet vil i de aller fleste tilfeller likevel føle en sterk tilknyting til foreldrene. Når man igangsetter tiltak med mål om å endre ungdoms negative atferd er en derfor avhengig av et samarbeid med foreldrene.
Utekontaktene er opptatt av å finne fram til iboende ressurser i hver enkelt ungdom og dennes nettverk. Endringsarbeid krever ofte at man tenker og involverer ungdommens familie og vennenettverk. Derfor er utekontaktene en sentral aktør, i arrangering av eller deltakelse i, nettverksmøter. Mange utekontakter er også involvert i faste hjemmebesøk for å støtte ungdom og foreldre til å etablere gode samarbeidsrelasjoner.

OPPSØKENDE SOSIALT ARBEID SIN PLASS OG STATUS I DET FLERFAGLIGE SAMARBEIDET
Utekontaktene har i alle år profilert seg som en leverandør av kunnskap om de målgruppene de til enhver tid har arbeidet med. Mange har kalt utekontaktene for ”ungdommens advokat”. Dette har gjerne kommet til uttrykk gjennom at våre medlemmer har påpekt mangelen på tiltak eller at eksisterende tiltak ikke har virket etter hensikten. Våre medlemmer er derfor en viktig bidragsyter i spørsmål som handler om ivaretakelse av barn og unges rettigheter i kommunen.
LOSU erfarer at våre medlemmer er nært knyttet til det flerfaglige samarbeidet i kommunene. Svært ofte er de en sentral samarbeidspartner for SLT koordinator (SLT: Samordning av Lokale kriminalforebyggende Tiltak). Vi tror utekontaktene er attraktive samarbeidspartnere fordi de lett kommer i kontakt med, og får oversikt over, sårbar ungdom i en tidlig fase. De besitter dermed informasjon om en målgruppe som ”alle” vil ha tak i.
Erfaring viser at utekontaktenens funksjon og status i forhold til andre tiltak i kommunene er vesentlig for dens evne til å etablere forebyggende tiltak. Der utekontaktene etablerer seg som en godt fungerende samarbeidspartner for andre offentlige instanser, er den også en sentral aktør for enkeltungdom og grupper som trenger ekstra støtte. Det betyr at utekontakter som brukes aktivt som samarbeidspartner av foreldre, skole, barnevern og politi får en forebyggende funksjon gjennom de tiltak den kan tilby.

AKTUELL LITTERATUR OM OPPSØKENDE SOSIALT ARBEID MED UNGDOM
Systematisk oppsøkende sosialt ungdomsarbeid – «utekontaktarbeid» – er en sosialfaglig arbeidsmetode som har som oppgave å bygge relasjoner og tillit til enkeltungdommer og lokale ungdomsmiljøer.
Boken ute - inne presenterer arbeidsmetoder for å fange opp og integrere sårbar ungdom; tilbake til familien, venner, utdanning, arbeid eller til aktiviteter som fremmer fellesskap, tilhørighet og nye muligheter – eller til hjelpeapparatet når det trengs. Dokumentasjon og utvikling av faglige ferdigheter vies spesiell oppmerksomhet.
Boken er for alle som arbeider med oppsøkende sosialt arbeid spesielt, og sosialt arbeid med ungdom generelt; i nærmiljøet, i skolen, i ungdomshelsetjenesten, fritidssektoren eller i politiet. Boka egner seg også godt som lærebok for helse- og sosialfaglige utdanninger.

 Medforfattere i boken:

Else Kristin Utne Berg (f. 1959) er utdannet sosionom og jobber i dag som leder av Utekontakten i Bergen. Hun har 20 års erfaring fra oppsøkende arbeid, og har vært særlig opptatt av metodeutvikling innenfor det oppsøkende feltet. Hun koordinerte i flere år utekontaktenes ressursgruppe mot hiv/aids, og har de senere årene blant annet vært medansvarlig for utviklingen av kartleggingsverktøyet HK&H (Hurtig kartlegging og handling).

Børge Erdal (f. 1964) er sosionom og gruppeterapeut. Han har jobbet i Uteseksjonen i Oslo kommune siden 1997 som oppsøker og er for tiden gruppeleder på samme sted. Tidligere arbeidet han i barneverntjenesten og i voksenpsykiatrien. Han har holdt foredrag om, og undervist i, oppsøkende sosialt arbeid, og er for tiden veileder for to oppsøkende team i bydel Gamle Oslo.

Arne Klyve (f. 1950) er samfunnsviter og arbeider som undervisningssjef ved Stiftelsen Bergensklinikkenes kompetansesenter. Han har lang yrkespraksis fra rusfeltet, har ledet nasjonale kompetansehevingsprogram og internasjonale rusforebyggingspro- gram, og er en mye brukt foredragsholder innenfor rusforebygging. Han har tidligere redigert og skrevet bøker om utfordrende unge, samt en rekke hefter og artikler om forebyggende arbeid. I 2005 fikk han Fagrådets prestisjetungepris for godt rusfaglig arbeid.

Henning Pedersen (f. 1971) er sosionom og har de siste årene arbeidet som spesialkonsulent ved Rusmiddeletatens Kompetansesenter i Oslo. Han er fagansvarlig og underviser på videreutdanning i oppsøkende sosialt arbeid som drives som et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Rusmiddeletatens Kompetansesenter. Han har tidligere arbeidet ved Utekontakten i Bergen og har også erfaring fra arbeid i barneverntjenesten og i barnevernsinstitusjon.

Gus Strømfors (f. 1947) er sosionom og cand.polit. i sosialt arbeid. Han arbeider som fagkonsulent i Rusmiddeletaten i Oslo, seksjon for kompetanse og organisasjonsutvikling. Han har arbeidet i Uteseksjonen i Oslo i tretti år og arbeider nå med veiledning og opplæring, særlig knyttet til prosjektet Taus kunnskap. Han har tidligere skrevet Faglig veiledning i sosialt arbeid (2002) og Faglig refleksjon over egen praksis. En metode for å utvikle gode læringsarenaer (2004).

Tian Sørhaug (f. 1949) er seniorforsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo. Hans felt er ledelse og organisering, særlig i kunnskapskrevende virksomheter, men han har også arbeidet med spørsmål knyttet til psykiatri, rusmisbruk og sosialt arbeid. Han har blant annet skrevet Fornuftens fantasier. Antropologiske essays om moderne livsformer(1996).

Line Ruud Vollebæk (f. 1974) er utdannet barnevernpedagog og har jobbet i Uteseksjonen i Oslo kommune siden 1999. Hun har blant annet arbeidet med temaer rundt enslige mindreårige asylsøkere og flyktningeproblematikk generelt i Uteseksjonens minoritetsteam.

 
UTEKONTAKTEN SOM IGANGSETTER AV FOREBYGGENDE FRITIDSTILTAK
Mange av LOSU sine medlemmer driver utstrakt bruk av aktivitetsrettet gruppevirksomhet der rene jente og guttegrupper er det mest vanlige. Gruppene drives som regel i tilknytning til ungdommenes fritid og er ofte temarelatert. Det defineres derfor som et fritidstiltak. Det er ikke uvanlig at utekontaktene rekrutterer ungdom i slike grupper gjennom samarbeidspartnere som barnevern, skole, helsesøster eller politi. Innenfor pedagogisk teori er denne type aktivitet nært beslektet med virksomhetspedagogikken (se f.eks. boken ”Farlig moro” av Anders Minken) som vektlegger betydningen av mestring som forutsetning for modning og egenutvikling.

I NOVA rapport. 12/05 (Løysingsfokusert samtaleteknikk (LØFT) i fritidsklubber) vises det til forskning (Person, Kerr et al 2004) som understreker betydningen av en aktiv og kompetent voksen tilstedeværelse i forebyggende fritidstiltak. (se Journal of adolescence 23 og International Journal of Behavioral development 25 og 28) Person og Kerr viser her til betydningen av at et tiltak vil kunne styrke den sosiale integrasjonen i den grad de klarer å tilby (strukturerte) aktiviteter som ungdom opplever som kvalifiserende. Den voksne ansatte, veilederen, oppfattes her som vesentlig. Både som en motvekt til såkalte dominante ”horisontale kommunikasjonsstrukturer” der ungdom stort sett bare forholder seg til jevnaldrende (hvilket anses som negativt i forbindelse med gjengdannelser og sårbar ungdom), og som motivator, igangsetter, tillits og ressursperson. Der den voksne har en slik funksjon øker sjansen for at det oppstår såkalte ”vertikale kommunikasjonsstrukturer” mellom ung/voksen, noe som øker forutsetningene for å etablere effektive tiltak. Dette er en rollebeskrivelse vi oppfatter som svært relevant for ansatte hos våre medlemmer som arbeider med grupper.

OPPSØKENDE SOSIALT ARBEIDS BETYDNING OG STATUS I FOREBYGGINGSSAMMENHENG PÅ NASJONALT PLAN
Utekontaktene har i over 40 år vært en viktig partner for de ruspolitiske myndigheter. Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet 2008 – 2010 legger vekt på utekontaktene som en viktig aktør i nærmiljøet, og som en viktig bidragsyter i det rusforebyggende arbeidet blant barn og ungdom.

Utekontaktene arbeider med all ungdom men skal ha et særlig ansvar til sårbar ungdom som av en eller flere årsaker sliter med sosial integrering. Utekontaktene representerer et lavterskeltilbud og opererer innenfor et vanlig sosialt miljø. Dette regnes som forebyggende på flere måter, og er en viktig brikke i utekontaktenes sosialfaglige plattform. Olav Stafseng formulerer det slik:

”(…) de mest effektive tiltakene er slike som ”opphøyer det enkle til det vesentlige”.  Dette er tiltak som møter ungdom i normalsituasjonen i lokalmiljøet og bygger opp under ungdommen der.” (NOVA Rapport nr. 17 s. 21)

Gjennom å drive gruppevirksomhet og ulike kvalifiseringstiltak for sårbar ungdom er utekontaktene en sentral aktør i den sosiale integreringen i lokalsamfunnene. Dette gjør utekontaktene spesielt interessante i et rusforebyggende perspektiv fordi:

• utekontaktene rekrutterer og har kontakt med ungdomsgrupper som få  andre virksomheter er i dialog med.
• utekontakten er en naturlig del av, og rekrutterer ungdom fra, nærmiljøet.
• utekontakten som virksomhet har karakter av normalaktivitet.
• utekontakten kan gjennom å drive motivasjonsarbeid håndplukke ungdom til spesielle aktiviteter.

 Dette regnes som viktige og betydningsfulle forutsetninger for å få til gode rusforebyggende tiltak. Utekontaktene er derfor interessante når statlige myndigheter ønsker å implementere en sosialpolitikk som treffer de sårbare ungdommene i kommunene.

ORGANISERING

ORGANISATORISK PLASSERING AV EN OPPSØKENDE SOSIAL TJENESTE
Kommuner som har opprettet utekontakter har valgt ulike måter å plassere og organisere utekontaktene på. Noen er organisert på samme linje eller under barnevern, andre under oppvekst, kultur eller helse. Det er således ingen klar fasit på hvordan en utekontakttjeneste bør organiseres. Tradisjonelt definerer man utekontakten som et kommunalt lavterskeltilbud med et (selektivt) forebyggende perspektiv. Når en kommune oppretter en utekontakt anbefaler LOSU derfor å knytte den organisatorisk opp mot et tjenesteområde der det er naturlig å plassere et forebyggende lavterskeltilbud.

RAMMEVILKÅR
En del av LOSU sine medlemsvirksomheter er tydelig forankret i helhetlige kommunale planverk som omtaler barn og ungdoms oppvekstvilkår. Her benevnes utekontaktene ofte som kommunens ”spydspiss” eller ”forlengede arm” ut mot sårbare grupper som få andre når. Dette er kommuner som har klare mål for det forebyggende arbeidet og som vet hvilke tjenester som skal dekke hvilke behov. I andre kommuner er slike planer av en mer generell karakter uten at utekontakten nevnes spesifikt. Forankringens kvalitet er derfor svært forskjellig. Det er LOSU sin oppfatning at utekontakter med mindre deltidshjemler har større utfordringer med å fylle de oppgaver den er tiltenkt. For at den enkelte utekontakt skal kunne fungere profesjonelt, både faglig innad mot samarbeidspartnere og troverdig utad mot målgruppen, må det derfor være en viss størrelse på de sentrale stillingshjemlene. På bakgrunn av dette anbefaler LOSU derfor minimum 2 ansatte som arbeider i team der den ene får en ansvarlig funksjon. Dette baserer vi på følgende argumenter:

Utekontakter med 2 heltidsstillinger kunne ivareta lederskap, kontinuitet og faglig ansvar på en tilstrekkelig god måte. I tillegg vil dette gi rom for koordinerende møter, samarbeidsrelasjoner, oppfølging av enkeltungdom og arbeid med grupper.

Utekontakter med 2 heltidsstillinger vil lettere fremme utviklingen av god intern, faglig praksis i forhold systematisk kartlegging og dokumentasjon av målgruppene slik at kommunen får troverdig informasjon.

LOSU har både medlemmer med kun 1 ansatt og store oppsøkende tjenester med 30 ansatte. De aller fleste medlemmene har 2-4 ansatte. Antall ansatte henger bl.a. nært sammen med hvor stor kommunen er samt størrelsen på ungdomspopulasjonen.

På samme måte som beskrevet over er det LOSU sin oppfatning at utekontakter som er lavt budsjettert har større utfordringer med å fylle de oppgaver den er tiltenkt. LOSU anbefaler derfor at en utekontakt bør utgjøre en selvstendig enhet med eget driftsbudsjett. Det bør legges særlig vekt på budsjettmidler knyttet til gruppevirksomhet og andre tiltak som fremmer kontaktetableringen i det oppsøkende arbeidet.

En utekontakt bør ikke opprettes som et tidsbegrenset prosjekt. Erfaring viser at det tar tid å innarbeide seg overfor, og få tillit til, sårbare ungdomsgrupper. Arbeid med denne målgruppen krever derfor kontinuitet og stor vekt på tillitskapende arbeid.

KOMMUNALE OPPSØKENDE TJENESTER - KJÆRT BARN HAR MANGE NAVN
Selv om LOSU har begrepet ”utekontakt” som en del av organisasjonens navn velger mange av organisasjonens medlemmer å kalle sine tjenester ved annet navn. For noen er det et uttrykk for, og et ønske om, å ville fornye seg. For andre er det fordi man mener en annen betegnelse er mer beskrivende for virksomheten. Noen eksempler på dagens benevnelser på våre medlemmer er: Ungdomskontakten, Ungdomsbasen, Uteseksjonen, Ungdomstjenesten, Felteteamet og Uteteamet. LOSU har tidligere hatt navneendring på dagsorden på landsmøte men uten at medlemmene har ønsket navneskifte. Man kan derfor si at utekontaktbegrepet har en solid forankring i organisasjonen. Men uansett navn: Det våre medlemmer har felles er den oppsøkende metodikken.

KOMMUNALE OPPSØKENDE TJENESTER – EN LEVERANDØR AV TROVERDIG INFORMASJON
Når kommunen oppretter en utekontakt får den samtidig en instans som leverer troverdig informasjon om ungdom i kommunen. Det er LOSU sin erfaring at slik informasjonen ofte står i direkte motsetning til påstander og ”fakta” som kommer fra presse, eller andre aktører som har økonomiske eller liknende agendaer i slike saker. En utekontakt er derfor en garant for at kommunen har korrekt informasjon til å ta gode beslutninger innen det forebyggende ungdomsarbeidet.

HVA KAN LOSU BIDRA MED?

FADDERORDNINGER
Når det etableres nye utekontakter vil LOSU, ved behov, være behjelpelig til å formidle kontakt til eksisterende utekontakter i andre kommuner. Ved å ta kontakt med sekretariatet kan LOSU finne frem til relevante utekontakter, med tilnærmet samme rammevilkår, og som ikke ligger for langt unna. 

HOSPITERING
LOSU har etablert et hospiteringstilbud for medlemmer i LOSU. Ordningen baserer seg på interne ressurser i organisasjonen. Det vil si at den som gir tilbudet må være medlemmer i LOSU. Dette er med å styrke den faglige kontaktflaten medlemmene i mellom og markedsfører den enkelte medlems kompetanse. Hospiteringen skjer etter avtale med tilbyderen og eventuelle kostnader knyttet til kost og losji under hospiteringsperioden må dekkes av hospitanten. Tilbudet er lagt ut på LOSU sine nettsider og oppdateres årlig eller ved innrapporterte endringer. For å avlaste de som tilbyr hospitering har sekretariatet ansvaret for koordineringen slik at alle henvendelser går via organisasjonen sentralt.

KURS
LOSU har etablert et kurs og foredragstilbud basert på intern kompetanse i organisasjonen. Hensikten er både for å styrke det faglige tilbudet til medlemmene og for å markedsføre den ansattes kompetanse ved å gi vedkommende et felt å utvikle fagpedagogiske evner.  Kursene/ foredragene er primært tenkt bruk i sammenheng med regionssamlinger og regionskonferanser. Tilbudet er lagt ut på LOSU sine nettsider og oppdateres årlig eller ved innrapporterte endringer. For å avlaste de som tilbyr kursene/foredragene har sekretariatet ansvaret for koordineringen slik at alle henvendelser går via organisasjonen sentralt.

VEILEDNING
LOSU har etablert et veiledningstilbud for medlemmer i LOSU. Tilbudet skal både styrke den faglige kontaktflaten medlemmene i mellom og markedsføre den enkelte medlems veilederkompetanse. Ordningen skal basere seg på interne ressurser i organisasjonen. Det vil si at den som gir tilbudet må være medlemmer i LOSU. Eventuelle kostnader knyttet til reise, kost og losji under veiledningsperioden må dekkes av den/de som blir veiledet. Annet kan eventuelt avtales med veileder.
Det er ønskelig at selve veiledningen i utgangspunktet ikke skal koste noe men de som mottar veiledning må påregne noen kostnader hvis veiledningen går over et lengre tidsrom. Tilbudet skal legges ut på LOSU sine nettsider og oppdateres årlig eller ved innrapporterte endringer. For å avlaste de som tilbyr veiledning har sekretariatet ansvaret for koordineringen slik at alle henvendelser går via organisasjonen sentralt.

REGIONSKONFERANSER:
Hver enkel av LOSUs 7 medlemsregioner har en regionsrepresentant. Denne representanten sitter i styret i LOSU. Regionsreprensentanten er blandt annet ansvarlig for å avholde regionskonferanser i sin region. Konferansene er gjerne flerdelte hvor man gjerne har eksterne foredrag rundt aktuelle fagområder, men også utveksling av metoder og god praksis medlemmene i mellom.

LANDSMØTE:
Annen hvert år avholder organisasjonen landsmøte, med tilhørende fagkonferanse. Landsmøtet er LOSUs høyeste organ. På Landsmøtet vedtas nytt handlingsprogram for kommende 2 års periode. Dette legger grunnlaget for styrets arbeid i perioden.

INTERNASJONALT SAMARBEID:
LOSU ønsker å tilstrebe seg kunnskap om oppsøkende virksomheter ikke bare i Norge men også internasjonalt. Vi samarbeider dermed tett med Rusmiddeletatens kompetansesenter i dette arbeidet. Dette la blandt annet grunnlaget for en stor internasjonal Gatenær konferanse i Oslo i april 08 med over 400 deltakere. LOSU er også medlemmer i et internasjonalt nettverk for oppsøkende tjenester kalt Dynamo international med hovedsete i Brüssel.

OPPSØKENDE SOSIALT ARBEID OG STATLIGE FØRINGER
Selv om utekontaktene er kommunale tjenester står arbeidet de utfører i en større nasjonal, sosialpolitisk kontekst. Medlemskap i LOSU ivaretar dette perspektivet. Under følger noen eksempler på dette.

OPPTRAPPINGSPLANEN FOR RUSFELTET
Utekontaktene lykkes i sitt arbeid i den grad de klarer å nå sårbar ungdom på et tidlig tidspunkt. I regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet betones viktigheten av å nå barn og ungdom tidlig på flere steder. På side 285 heter det at:

”Vi må bli bedre til å oppdage og følge opp barn og unge som viser tegn til vi trenger bedre verktøy for å fange opp problemer hos barn og unge så tidlig som mulig slik at tiltak kan komme raskt i gang”.

Det er allerede nevnt at utekontaktene representerer et lavterskeltilbud. I opptrappingsplanen på side 269 heter det at:
            ”(…) i kommunene (…) trenger vi flere lavterskeltilbud. Vi trenger «flere folk
            med støvla på», det vil si mer oppsøkende og ambulerende virksomhet og
            flere tilbud utenom normal arbeidstid som kan møte brukerne der de er med
            motivasjon og oppfølging.

Og på side 284 vil regjeringen

”styrke det kommunale rusarbeidet med bedre individuell oppfølging, lavterskeltiltak, oppsøkende tjenester, og flere ansatte i omsorgstjenestene”.

Regjeringen vektlegger betydningen av tidlig intervensjon og mer tilgjengelige tjenester til barn og unge. Under delmål 3.1 på side 286 heter det at:

”Tjenesteapparatet skal være tilgjengelig for barn og unge som har særlig risiko for å utvikle rusmiddelproblemer. Vi skal sikre at alle som har en særlig risiko for å utvikle rusmiddelproblemer og personer med begynnende rusmiddelproblemer, får et riktig tilbud på et tidligst mulig tidspunkt. Norge har lang tradisjon med oppsøkende ungdomsarbeid og utekontakter. Dette arbeidet er viktig for å oppdage barn og unge i risikosonen, og må integreres i arbeidet med strategien for tidlig intervensjon”.

Regjeringen ønsker derfor å:

”Styrke kommunenes lavterskeltilbud og oppsøkende virksomhet”.

Dette blir yterligere understreket på side 289 under hovedpunktet: Mer bruk av oppsøkende virksomhet:

”Kommunale sosial- og helsetjenester må nå ut til dem som har behov for det, selv om de ikke selv oppsøker offentlige kontorer. Det kan gjelde både personer som står i fare for å utvikle et rusmiddelproblem, og personer med så store rusmiddel- og fungeringsproblemer at det kan være vanskelig å holde avtaler. Å være til stede på ulike arenaer bidrar til bedre tilgjengelighet og kontakt med personer som ikke oppsøker kommunale tjenester. Tjenestene, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten, bør i langt større grad være fleksible for å holde kontakt med denne gruppen. Flere kommuner har gode erfaringer med oppsøkende virksomhet blant barn og unge og rusmiddelavhengige. Det er gode eksempler på samhandling ­mellom kommunale tjenester og spesia­list­helsetjenesten om ambulant virksomhet. Det oppsøkende arbeidet skal videreutvikles og ses i sammenheng med modellutvikling for organisering av sosialtjenesten og arbeidet med en strategi for tidlig intervensjon”.

SLT – SAMARBEID KOMMUNE OG POLITI
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) ble opprettet ved kgl.res. 24. oktober 1980 og sorterer under justisdepartementet (Politidirektoratet).  Rådet skal prioritere sin innsats om kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge på skole og i fritidssektoren, lokalt kriminalitetsforebyggende arbeid, voldsforebyggende arbeid, samt arbeid med å motvirke tilbakefall til kriminalitet. KRÅD har et overordnet koordineringsansvar for utviklingen av SLT arbeidet (Samordning av Lokale kriminalforebyggende Tiltak).  i kommunene. Slik samordning er ingen ny ide. I Danmark har dette arbeidet vært drevet siden tidlig på 1970-tallet og kalles SSP som står for samarbeid mellom Skole, Sosialetat og Politi. På begynnelsen av 1990-tallet startet Det kriminalitetsforebyggende råd et prosjekt i syv kommuner hvor vi gjennom tre år prøvde ut en modell for samarbeid om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Sentrale aktører i prosjektet var de samme som i Danmark: Skole, barnevern, helse- og sosialetat og politiet.
Utekontaktene er en sentral bidragsyter i dette samarbeidet.  SLT koordinatoren, som skal samordne bydelens eller kommunens ulike forebyggende tiltak rettet mot ungdom, er avhengig av at det finnes tiltak som arbeider direkte med ungdom som faller utenom skole og hjelpeapparat. Som kommunens forlengede arm ut i ungdomsmiljøene vil en utekontakt kunne arbeide aktivt med å få denne type ungdom inn i systemet igjen.

SAMARBEID MED DEPARTEMENTER, DIREKTORATER OG KOMPETANSESENTRA
Barne- og likestillingsdepartementet (BLD)
Blant departementene er BLD LOSU sin hovedsamarbeidspartner. LOSU har jevnlige møter med BLD der det utveksles informasjon til gjensidig nytte. Et overordnet mål for den nasjonale barne- og ungdomspolitikken er at alle barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår. Det innebærer at alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering, bidra til utjevning av levekårsforskjeller og fremme barn og unges medvirkning og deltakelse på ulike samfunnsområder. Det å motvirke marginalisering samt det å fremme barn og unges medvirkning er sentrale begreper i forebyggende arbeid og dermed viktig for utekontaktene. LOSU arbeider for at BLD skal bidra til at den oppsøkende metodikken skal få større innpass i det kommunale ungdomsarbeidet

Kompetansesentrene
I Norge finnes det 7 kompetansesentra for rusmiddelspørsmål. Kompetansesenter rus - Oslo (KoRus) skal, i tillegg til sin regionale profil, ha oppsøkende sosialt arbeid som sitt nasjonale spisskompetanseområde. Blant kompetansesentraene er RKS derfor LOSU sin hovedsamarbeidspartner. KoRus organiserer gjennomføringen av videreutdanningen  i oppsøkende sosialt arbeid, er driveren i utviklingen av et dokumentasjons – og registreringsverktøy for det oppsøkende feltet samt en hovedaktør i arrangementet; gatenær – en (inter)nasjonal konferanse som setter den oppsøkende metodikken på dagsorden. LOSU er en samarbeidende instans i alle disse sammenhengene.
I tillegg til KoRus er også flere andre kompetansesentra aktive overfor våre medlemmer. Stiftelsen Bergensklinikkene har, i samarbeid med flere av våre medlemmer i region Vest av LOSU, utviklet viktige metodeverktøy designet for den oppsøkende metodikken. I tillegg har Nordlandsklinikken i flere år støttet våre medlemmer i region Nord av LOSU både faglige og økonomisk.

HVA KOSTER DET Å VÆRE MEDLEM I LOSU?

·    Utekontakter med 1 stilling 1.500,- pr år

·    Utekontakter med 2 stillinger 2.700,- pr år

·    Utekontakter med 3 stillinger 3.700,- pr år

·    Utekontakter med 4 stillinger 4.600,- pr år

·    Utekontakter med 5-7 stillinger 5.500,- pr år

·    Utekontakter med 8-12 stillinger 6.800,- pr år

·    Utekontakter med 13- 20 stillinger 8.550,- pr år

·    Utekontakter med 20 eller flere stillinger 10.900,- pr år

Ved spørsmål: Ta kontakt med sekretariatet på 22057707/ 97644244 eller på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javascript for å kunne se adressen .