ARGUMENTER FOR Å OPPRETTE KOMMUNALE OPPSØKENDE UNGDOMSTJENESTER
I dette dokumentet vil begrepet utekontakt stort sett bli brukt som et felles begrep for kommunale oppsøkende ungdomstjenester.
Ved å etablere en oppsøkende ungdomstjeneste tar kommunene ansvar for forebygging gjennom
Sosialtjenesteloven der det heter i §3-1
at:
”Sosialtjenesten skal gjøre seg kjent med levekårene
i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape
eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge
dette” (...)
og
”Gjennom informasjon og oppsøkende virksomhet skal
sosialtjenesten arbeide for å forebygge og motvirke misbruk av alkohol og andre
rusmidler, og spre kunnskaper om skadevirkninger av slik
bruk.”
Samt i § 4-1 der det heter at:
"Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og
veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan
sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at
andre gjør det.”
I tillegg mener Landsforeningen
for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid (LOSU) at det er en rekke gode argumenter for å opprette en
utekontakt i kommunene.
Et godt forebyggende ungdomsarbeid
er god samfunnsøkonomi. Det gir bedre levekår for den enkelte og spare
kommunene for svært dyre ”reparerende” tiltak i etterkant.
Ved å arbeide oppsøkende ute i
ungdomsmiljøene kommer utekontaktene tidlig i kontakt med ungdom som er i
faresonen. Tidlig intervensjon gir større mulighet for å stoppe eller redusere
en uheldig problemutvikling.
Utekontaktene fanger raskt opp
ungdom, både de med etablerte problemer og ungdom med risikoadferd. Mange av
disse har tidligere ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet eller er skeptisk
til kontakt med det offentlige hjelpesystemet.
Å drive oppsøkende virksomhet i
ungdomsmiljøene gjør at utekontaktene hele tiden er godt oppdatert på nye
trender og endringer blant ungdom – f eks i forhold til rus. Gjennom sin
kontaktflate i ungdomsmiljøene blir utekontaktene en ”temperaturføler” inn i
ungdomsmiljøene.
Erfaring viser at det tar tid å
innarbeide seg og få tillit til risikoutsatte ungdomsgrupper. Arbeid med denne
målgruppen krever derfor kontinuitet og stor vekt på tillitskapende arbeid.
Utekontaktene er i en unik posisjon fordi de arbeider ute i ungdomsmiljøene,
oppholder seg der over tid og arbeider løsningsorientert.
Gjennom den oppsøkende metodikken
og sin løsningsorienterte tilnærming får ungdommene tillit til utekontaktene.
Dette, i kombinasjon med ansattes sosialfaglige kompetanse, gir et godt grunnlag
for inngående innsikt i problematikken til den enkelte og mulighet for å kunne
vurdere rett tiltak til rett tid.
For å kunne etablere en fruktbar
relasjon til den enkelte ungdom baserer utekontaktenes kontakt med målgruppen
på frivillighet. Når ungdommene tar kontakt gjør det fordi de har tillit til utekontakten
og fordi de vil ha hjelp. Frivillighet i samspill med gode relasjoner, er det
beste utgangspunkt for å få til endring.
Sammenliknet med andre offentlige
tjenester så er utekontaktene utøvere av en ubyråkratisk arbeidsform med stor
grad av nærhet og tilgjengelighet til sine brukere. I dette ligger det at
utekontaktene har en fleksibel tilnærming som er avstemt etter de behov som til
en hver tid er til stede i ungdomsmiljøene.
Utekontaktene har kompetanse på
ulike ungdomskontekster. Utekontaktarbeid spenner over et bredt felt av ungdomsrelaterte
problemer som bl.a rus, kriminalitet, vold, familieproblematikk,
prevensjon/seksualitet, psykiatri (f eks spiseforstyrrelser, seksuelle
overgrep, selvmord).
Gjennom den oppsøkende metodikken
har utekontaktene en viktig funksjon ingen andre i det oppvekstfaglige feltet
ivaretar. Utekontaktene samarbeider med alle aktuelle samarbeidsparter i det
kommunale, fylkeskommunale og statlige hjelpeapparatet, og er derfor en
naturlig del av kommunenes tiltakskjede rettet mot barn og ungdom.
MÅLGRUPPEN - TALL
OG STATISTIKK SETT I FORHOLD TIL UNGDOMSPOPULASJONEN
Utekontaktene
arbeider med all type ungdom men skal ha et særlig ansvar til sårbar ungdom som
av en eller flere årsaker sliter med sosial integrering. Mange av disse
ungdommene er mer utforskende i forhold til egen atferd enn andre. Forskere
regner med at ungdom med mer eksperimenterende og spenningssøkende atferd
utgjør cirka 15-20 % av den totale ungdomspopulasjonen under 18 år. (Gillberg
2000, Nordahl og Sørlie 1994, Sørlie 2000). Hvis man skal legge statistisk
sentralbyrås fødselstall til grunn utgjør dette til en hver tid mellom 80 og
110 tusen ungdommer totalt i Norge. Omtrent halvparten av disse har en utstrakt
risikoatferd når det gjelder alkohol, og testing og bruk av illegale rusmidler.
For en kommune med tusen ungdommer mellom 13-18 år vil denne gruppen av ungdom
utgjøre mellom 150 og 200 ungdommer.
LØNNER FOREBYGGENDE
ARBEID SEG?
Nytter det med forebygging og lønner det seg? Det som er sikkert er at vi bruker enorme ressurser på å reparere og svært lite på forebygging. Bergens Tidende laget et regnestykke i mars 2001 der ruskarrieren for en ”tung rusmisbruker” ble kostnadsberegnet til 18.96 millioner kroner hvis man fulgte personen gjennom aldersspennet 16 til 44 år. Regnestykket baserte seg på kostnader knyttet til de ulike involverte hjelpeinstanser. I tillegg kommer uspesifiserte kostnader knyttet til personer som blir berørt av plager, sorg og fortvilelse. Tenk om samfunnet heller kunne bruke penger på å trå skikkelig til den gangen gutten/jenta var på vei ut i sin ruskarriere som 13 åring? (Se også Erdal 2006 side 80.) Det er åpenbart at vi som samfunn ville vi spart mye lidelse og mange penger hvis vi klarer å stoppe en persons rus- og eller kriminelle løpebane på et tidlig tidspunkt.
UTEKONTAKTARBEID OG
FORELDRERELASJONER
Utgangspunktet for en
moderne sosialfaglig tilnærming innen forebyggende arbeid er at foreldrene er
de viktigste personene i ungdommens liv. Selv barn og ungdom som vokser opp
under svært ugunstige vilkår i hjemmet vil i de aller fleste tilfeller likevel
føle en sterk tilknyting til foreldrene. Når man igangsetter tiltak med mål om å
endre ungdoms negative atferd er en derfor avhengig av et samarbeid med
foreldrene.
Utekontaktene er opptatt av å finne fram til iboende ressurser
i hver enkelt ungdom og dennes nettverk. Endringsarbeid krever ofte at man
tenker og involverer
ungdommens familie og vennenettverk. Derfor er utekontaktene en sentral aktør, i
arrangering av eller deltakelse i, nettverksmøter. Mange utekontakter er også
involvert i faste hjemmebesøk for å støtte ungdom og foreldre til å etablere
gode samarbeidsrelasjoner.
OPPSØKENDE SOSIALT ARBEID SIN PLASS OG STATUS I DET FLERFAGLIGE SAMARBEIDET
Utekontaktene har i alle år profilert seg som en
leverandør av kunnskap om de målgruppene de til enhver tid har arbeidet med.
Mange har kalt utekontaktene for ”ungdommens advokat”. Dette har gjerne kommet
til uttrykk gjennom at våre medlemmer har påpekt mangelen på tiltak eller at
eksisterende tiltak ikke har virket etter hensikten. Våre medlemmer er derfor
en viktig bidragsyter i spørsmål som handler om ivaretakelse av barn og unges
rettigheter i kommunen.
LOSU erfarer at våre
medlemmer er nært knyttet til det flerfaglige samarbeidet i kommunene. Svært
ofte er de en sentral samarbeidspartner for SLT koordinator (SLT: Samordning av
Lokale kriminalforebyggende Tiltak). Vi tror utekontaktene er attraktive
samarbeidspartnere fordi de lett kommer i kontakt med, og får oversikt over, sårbar
ungdom i en tidlig fase. De besitter dermed informasjon om en målgruppe som
”alle” vil ha tak i.
Erfaring viser at utekontaktenens funksjon og status i forhold til andre tiltak
i kommunene er vesentlig for dens evne til å etablere forebyggende tiltak. Der
utekontaktene etablerer seg som en godt fungerende samarbeidspartner for andre
offentlige instanser, er den også en sentral aktør for enkeltungdom og grupper
som trenger ekstra støtte. Det betyr at utekontakter som brukes aktivt som
samarbeidspartner av foreldre, skole, barnevern og politi får en forebyggende
funksjon gjennom de tiltak den kan tilby.
AKTUELL LITTERATUR OM OPPSØKENDE
SOSIALT ARBEID MED UNGDOM
Systematisk oppsøkende sosialt ungdomsarbeid –
«utekontaktarbeid» – er en sosialfaglig arbeidsmetode som har som oppgave å
bygge relasjoner og tillit til enkeltungdommer og lokale ungdomsmiljøer.
Boken ute - inne presenterer arbeidsmetoder for å fange opp og integrere sårbar
ungdom; tilbake til familien, venner, utdanning, arbeid eller til aktiviteter
som fremmer fellesskap, tilhørighet og nye muligheter – eller til
hjelpeapparatet når det trengs. Dokumentasjon og utvikling av faglige
ferdigheter vies spesiell oppmerksomhet.
Boken er for alle som
arbeider med oppsøkende sosialt arbeid spesielt, og sosialt arbeid med ungdom
generelt; i nærmiljøet, i skolen, i ungdomshelsetjenesten, fritidssektoren
eller i politiet. Boka egner seg også godt som lærebok for helse- og
sosialfaglige utdanninger.
Medforfattere i boken:
Else Kristin Utne
Berg (f. 1959) er utdannet
sosionom og jobber i dag som leder av Utekontakten i Bergen. Hun har 20 års
erfaring fra oppsøkende arbeid, og har vært særlig opptatt av metodeutvikling innenfor
det oppsøkende feltet. Hun koordinerte i flere år utekontaktenes ressursgruppe
mot hiv/aids, og har de senere årene blant annet vært
medansvarlig for utviklingen av kartleggingsverktøyet HK&H (Hurtig
kartlegging og handling).
Børge Erdal (f. 1964) er sosionom og gruppeterapeut. Han har jobbet i
Uteseksjonen i Oslo kommune siden 1997 som oppsøker og er for tiden gruppeleder
på samme sted. Tidligere arbeidet han i barneverntjenesten og i
voksenpsykiatrien. Han har holdt foredrag om, og undervist i, oppsøkende sosialt arbeid, og er for tiden veileder for
to oppsøkende team i bydel Gamle Oslo.
Arne Klyve (f. 1950) er samfunnsviter og arbeider som undervisningssjef ved
Stiftelsen Bergensklinikkenes kompetansesenter. Han har lang yrkespraksis fra
rusfeltet, har ledet nasjonale kompetansehevingsprogram og internasjonale
rusforebyggingspro- gram, og er en mye brukt foredragsholder innenfor
rusforebygging. Han har tidligere redigert og skrevet bøker om utfordrende unge, samt en rekke hefter og artikler om
forebyggende arbeid. I 2005 fikk han Fagrådets prestisjetungepris for godt
rusfaglig arbeid.
Henning Pedersen (f. 1971) er sosionom og har de siste årene arbeidet som
spesialkonsulent ved Rusmiddeletatens Kompetansesenter i Oslo. Han er
fagansvarlig og underviser på videreutdanning i oppsøkende sosialt arbeid som
drives som et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Rusmiddeletatens
Kompetansesenter. Han har tidligere arbeidet ved Utekontakten i Bergen og har
også erfaring fra arbeid i barneverntjenesten og i barnevernsinstitusjon.
Gus Strømfors (f. 1947) er sosionom og cand.polit. i sosialt arbeid. Han
arbeider som fagkonsulent i Rusmiddeletaten i Oslo, seksjon for kompetanse og
organisasjonsutvikling. Han har arbeidet i Uteseksjonen i Oslo i tretti år og
arbeider nå med veiledning og opplæring, særlig knyttet til prosjektet Taus
kunnskap. Han har tidligere skrevet Faglig
veiledning i sosialt arbeid (2002)
og Faglig refleksjon over
egen praksis. En metode for å utvikle gode
læringsarenaer (2004).
Tian Sørhaug (f. 1949) er seniorforsker ved Senter for teknologi, innovasjon og
kultur, Universitetet i Oslo. Hans felt er ledelse og organisering, særlig i
kunnskapskrevende virksomheter, men han har også arbeidet med spørsmål knyttet
til psykiatri, rusmisbruk og sosialt arbeid. Han har blant annet skrevet Fornuftens fantasier. Antropologiske essays om moderne livsformer(1996).
Line Ruud Vollebæk (f. 1974) er utdannet barnevernpedagog og har jobbet i
Uteseksjonen i Oslo kommune siden 1999. Hun har blant annet arbeidet med temaer
rundt enslige mindreårige asylsøkere og flyktningeproblematikk generelt i
Uteseksjonens minoritetsteam.
UTEKONTAKTEN SOM IGANGSETTER AV
FOREBYGGENDE FRITIDSTILTAK
Mange av LOSU sine medlemmer
driver utstrakt bruk av aktivitetsrettet gruppevirksomhet der rene jente og
guttegrupper er det mest vanlige. Gruppene drives som regel i tilknytning til
ungdommenes fritid og er ofte temarelatert. Det defineres derfor som et
fritidstiltak. Det er ikke uvanlig at utekontaktene rekrutterer ungdom i slike
grupper gjennom samarbeidspartnere som barnevern, skole, helsesøster eller
politi. Innenfor pedagogisk teori er denne type aktivitet nært beslektet med
virksomhetspedagogikken (se f.eks. boken ”Farlig
moro” av Anders
Minken) som vektlegger betydningen av mestring som forutsetning for
modning og egenutvikling.
I
NOVA rapport. 12/05 (Løysingsfokusert samtaleteknikk (LØFT) i fritidsklubber)
vises det til forskning (Person, Kerr et al 2004) som understreker betydningen
av en aktiv og kompetent voksen tilstedeværelse i forebyggende fritidstiltak.
(se Journal of adolescence 23 og International Journal of Behavioral
development 25 og 28) Person og Kerr viser her til betydningen av at et tiltak
vil kunne styrke den sosiale integrasjonen i den grad de klarer å tilby
(strukturerte) aktiviteter som ungdom opplever som kvalifiserende. Den voksne
ansatte, veilederen, oppfattes her som vesentlig. Både som en motvekt til
såkalte dominante ”horisontale kommunikasjonsstrukturer” der ungdom stort sett
bare forholder seg til jevnaldrende (hvilket anses som negativt i forbindelse
med gjengdannelser og sårbar ungdom), og som motivator, igangsetter, tillits og
ressursperson. Der den voksne har en slik funksjon øker sjansen for at det
oppstår såkalte ”vertikale kommunikasjonsstrukturer” mellom ung/voksen, noe som
øker forutsetningene for å etablere effektive tiltak. Dette er en
rollebeskrivelse vi oppfatter som svært relevant for ansatte hos våre medlemmer
som arbeider med grupper.
OPPSØKENDE SOSIALT ARBEIDS BETYDNING OG STATUS I FOREBYGGINGSSAMMENHENG PÅ NASJONALT PLAN
Utekontaktene har i over 40 år vært en viktig partner for
de ruspolitiske myndigheter. Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet 2008 –
2010 legger vekt på utekontaktene som en viktig aktør i nærmiljøet, og som en
viktig bidragsyter i det rusforebyggende arbeidet blant barn og ungdom.
Utekontaktene arbeider med all ungdom men
skal ha et særlig ansvar til sårbar ungdom som av en eller flere årsaker sliter
med sosial integrering. Utekontaktene representerer et lavterskeltilbud og
opererer innenfor et vanlig sosialt miljø. Dette regnes som
forebyggende på flere måter, og er en viktig brikke i utekontaktenes
sosialfaglige plattform. Olav Stafseng formulerer det slik:
”(…) de mest
effektive tiltakene er slike som ”opphøyer det enkle til det vesentlige”. Dette er tiltak som møter ungdom i
normalsituasjonen i lokalmiljøet og bygger opp under ungdommen der.” (NOVA Rapport nr. 17 s. 21)
Gjennom å drive gruppevirksomhet og ulike kvalifiseringstiltak for
sårbar ungdom er utekontaktene en sentral aktør i den sosiale integreringen i
lokalsamfunnene. Dette
gjør utekontaktene spesielt interessante i et rusforebyggende perspektiv fordi:
- utekontaktene
rekrutterer og har kontakt med ungdomsgrupper som få andre virksomheter er i dialog med.
- utekontakten
er en naturlig del av, og rekrutterer ungdom fra, nærmiljøet.
- utekontakten
som virksomhet har karakter av normalaktivitet.
- utekontakten
kan gjennom å drive motivasjonsarbeid håndplukke ungdom til spesielle
aktiviteter.
Dette regnes som viktige og betydningsfulle forutsetninger for å få til gode
rusforebyggende tiltak. Utekontaktene er derfor interessante når statlige
myndigheter ønsker å implementere en sosialpolitikk som treffer de sårbare
ungdommene i kommunene.
ORGANISERING
ORGANISATORISK PLASSERING AV EN OPPSØKENDE SOSIAL TJENESTE
Kommuner som har opprettet utekontakter
har valgt ulike måter å plassere og organisere utekontaktene på. Noen er
organisert på samme linje eller under barnevern, andre under oppvekst, kultur
eller helse. Det er således ingen klar fasit på hvordan en utekontakttjeneste
bør organiseres. Tradisjonelt definerer man utekontakten som et kommunalt
lavterskeltilbud med et (selektivt) forebyggende perspektiv. Når en kommune
oppretter en utekontakt anbefaler LOSU derfor å knytte den organisatorisk opp
mot et tjenesteområde der det er naturlig å plassere et forebyggende
lavterskeltilbud.
RAMMEVILKÅR
En del av LOSU sine medlemsvirksomheter er tydelig
forankret i helhetlige kommunale planverk som omtaler barn og ungdoms
oppvekstvilkår. Her benevnes utekontaktene ofte som kommunens ”spydspiss” eller
”forlengede arm” ut mot sårbare grupper som få andre når. Dette er kommuner som
har klare mål for det forebyggende arbeidet og som vet hvilke tjenester som
skal dekke hvilke behov. I andre kommuner er slike planer av en mer generell
karakter uten at
utekontakten nevnes spesifikt. Forankringens kvalitet er derfor svært
forskjellig. Det er LOSU sin oppfatning at utekontakter
med mindre deltidshjemler har større utfordringer med å fylle de oppgaver den
er tiltenkt. For
at den enkelte utekontakt skal kunne fungere profesjonelt, både faglig innad
mot samarbeidspartnere og troverdig utad mot målgruppen, må det derfor være en
viss størrelse på de sentrale stillingshjemlene. På bakgrunn av
dette anbefaler LOSU derfor minimum 2 ansatte som arbeider i team der den ene
får en ansvarlig funksjon. Dette baserer vi på følgende argumenter:
Utekontakter med 2 heltidsstillinger kunne ivareta lederskap,
kontinuitet og faglig ansvar på en tilstrekkelig god måte. I tillegg vil dette
gi rom for koordinerende møter, samarbeidsrelasjoner, oppfølging av
enkeltungdom og arbeid med grupper.
Utekontakter med 2 heltidsstillinger vil lettere fremme utviklingen av
god intern, faglig praksis i forhold systematisk kartlegging og dokumentasjon
av målgruppene slik at kommunen får troverdig informasjon.
LOSU har både medlemmer med kun 1 ansatt og store oppsøkende tjenester med 30 ansatte. De aller fleste medlemmene har
2-4 ansatte. Antall ansatte henger bl.a. nært sammen med hvor stor kommunen er
samt størrelsen på ungdomspopulasjonen.
På
samme måte som beskrevet over er det LOSU sin
oppfatning at utekontakter som er lavt budsjettert har større utfordringer med
å fylle de oppgaver den er tiltenkt. LOSU anbefaler derfor at en
utekontakt bør utgjøre en selvstendig enhet med eget driftsbudsjett. Det bør
legges særlig vekt på budsjettmidler knyttet til gruppevirksomhet og andre
tiltak som fremmer kontaktetableringen i det oppsøkende arbeidet.
En utekontakt bør ikke opprettes som et tidsbegrenset prosjekt. Erfaring
viser at det tar tid å innarbeide seg overfor, og få tillit til, sårbare
ungdomsgrupper. Arbeid med denne målgruppen krever derfor kontinuitet og stor
vekt på tillitskapende arbeid.
KOMMUNALE OPPSØKENDE TJENESTER - KJÆRT
BARN HAR MANGE NAVN
Selv om LOSU har begrepet
”utekontakt” som en del av organisasjonens navn velger mange av organisasjonens
medlemmer å kalle sine tjenester ved annet navn. For noen er det et uttrykk for,
og et ønske om, å ville fornye seg. For andre er det fordi man mener en annen
betegnelse er mer beskrivende for virksomheten. Noen eksempler på dagens
benevnelser på våre medlemmer er: Ungdomskontakten, Ungdomsbasen, Uteseksjonen,
Ungdomstjenesten, Felteteamet og Uteteamet. LOSU har tidligere hatt navneendring
på dagsorden på landsmøte men uten at medlemmene har ønsket navneskifte. Man
kan derfor si at utekontaktbegrepet har en solid forankring i organisasjonen.
Men uansett navn: Det våre medlemmer har felles er den oppsøkende metodikken.
KOMMUNALE OPPSØKENDE TJENESTER – EN LEVERANDØR AV TROVERDIG INFORMASJON
Når kommunen
oppretter en utekontakt får den samtidig en instans som leverer troverdig
informasjon om ungdom i kommunen. Det er LOSU sin erfaring at slik informasjonen
ofte står i direkte motsetning til påstander og ”fakta” som kommer fra presse,
eller andre aktører som har økonomiske eller liknende agendaer i slike saker.
En utekontakt er derfor en garant for at kommunen har korrekt informasjon til å
ta gode beslutninger innen det forebyggende ungdomsarbeidet.
HVA KAN LOSU BIDRA MED?
FADDERORDNINGER
Når det etableres nye
utekontakter vil LOSU, ved behov, være behjelpelig til å formidle kontakt til
eksisterende utekontakter i andre kommuner. Ved å ta kontakt med sekretariatet
kan LOSU finne frem til relevante utekontakter, med tilnærmet samme rammevilkår,
og som ikke ligger for langt unna.
HOSPITERING
LOSU har etablert et
hospiteringstilbud for medlemmer i LOSU. Ordningen baserer seg på interne
ressurser i organisasjonen. Det vil si at den som gir tilbudet må være
medlemmer i LOSU. Dette er med å styrke den faglige kontaktflaten medlemmene i
mellom og markedsfører den enkelte medlems kompetanse. Hospiteringen skjer
etter avtale med tilbyderen og eventuelle kostnader knyttet til kost og losji
under hospiteringsperioden må dekkes av hospitanten. Tilbudet er lagt ut på LOSU
sine nettsider og oppdateres årlig eller ved innrapporterte endringer. For å
avlaste de som tilbyr hospitering har sekretariatet ansvaret for koordineringen
slik at alle henvendelser går via organisasjonen sentralt.
KURS
LOSU har etablert et
kurs og foredragstilbud basert på intern kompetanse i organisasjonen. Hensikten er både for å styrke det faglige tilbudet
til medlemmene og for å markedsføre den ansattes kompetanse ved å gi
vedkommende et felt å utvikle fagpedagogiske evner. Kursene/
foredragene er primært tenkt bruk i sammenheng med regionssamlinger og
regionskonferanser. Tilbudet er lagt ut på LOSU sine nettsider og
oppdateres årlig eller ved innrapporterte endringer. For å avlaste de som
tilbyr kursene/foredragene har sekretariatet ansvaret for koordineringen slik
at alle henvendelser går via organisasjonen sentralt.
VEILEDNING
LOSU har etablert et
veiledningstilbud for medlemmer i LOSU. Tilbudet skal både styrke den faglige
kontaktflaten medlemmene i mellom og markedsføre den enkelte medlems
veilederkompetanse. Ordningen skal basere seg på interne ressurser i
organisasjonen. Det vil si at den som gir tilbudet må være medlemmer i LOSU. Eventuelle
kostnader knyttet til reise, kost og losji under veiledningsperioden må dekkes
av den/de som blir veiledet. Annet kan eventuelt avtales med veileder.
Det er ønskelig at selve veiledningen i utgangspunktet ikke skal koste noe men
de som mottar veiledning må påregne noen kostnader hvis veiledningen går over
et lengre tidsrom. Tilbudet skal legges ut på LOSU sine nettsider og oppdateres
årlig eller ved innrapporterte endringer. For å avlaste de som tilbyr
veiledning har sekretariatet ansvaret for koordineringen slik at alle
henvendelser går via organisasjonen sentralt.
REGIONSKONFERANSER:
Hver enkel av LOSUs 7 medlemsregioner
har en regionsrepresentant. Denne representanten sitter i styret i LOSU.
Regionsreprensentanten er blandt annet ansvarlig for å avholde regionskonferanser
i sin region. Konferansene er gjerne flerdelte hvor man gjerne har eksterne
foredrag rundt aktuelle fagområder, men også utveksling av metoder og god
praksis medlemmene i mellom.
LANDSMØTE:
Annen hvert år avholder
organisasjonen landsmøte, med tilhørende fagkonferanse. Landsmøtet er LOSUs
høyeste organ. På Landsmøtet vedtas nytt handlingsprogram for kommende 2 års
periode. Dette legger grunnlaget for styrets arbeid i perioden.
INTERNASJONALT SAMARBEID:
LOSU ønsker å tilstrebe seg kunnskap
om oppsøkende virksomheter ikke bare i Norge men også internasjonalt. Vi
samarbeider dermed tett med Rusmiddeletatens kompetansesenter i dette arbeidet.
Dette la blandt annet grunnlaget for en stor internasjonal Gatenær konferanse i
Oslo i april 08 med over 400 deltakere. LOSU er også medlemmer i et
internasjonalt nettverk for oppsøkende tjenester kalt Dynamo international med
hovedsete i Brüssel.
OPPSØKENDE SOSIALT ARBEID OG STATLIGE FØRINGER
Selv om
utekontaktene er kommunale tjenester står arbeidet de utfører i en større
nasjonal, sosialpolitisk kontekst. Medlemskap i LOSU ivaretar dette
perspektivet. Under følger noen eksempler på dette.
OPPTRAPPINGSPLANEN FOR RUSFELTET
Utekontaktene lykkes i sitt
arbeid i den grad de klarer å nå sårbar ungdom på et tidlig tidspunkt. I regjeringens
opptrappingsplan for rusfeltet betones viktigheten av å nå barn og ungdom
tidlig på flere steder. På side 285 heter det at:
”Vi
må bli bedre til å oppdage og følge opp barn og unge som viser tegn til vi
trenger bedre verktøy for å fange opp problemer hos barn og unge så tidlig som
mulig slik at tiltak kan komme raskt i gang”.
Det
er allerede nevnt at utekontaktene representerer et lavterskeltilbud. I
opptrappingsplanen på side 269 heter det at:
”(…)
i kommunene (…) trenger vi flere lavterskeltilbud. Vi trenger «flere folk
med støvla på», det vil si mer
oppsøkende og ambulerende virksomhet og
flere tilbud utenom normal
arbeidstid som kan møte brukerne der de er med
motivasjon og oppfølging.
Og på side 284 vil
regjeringen
”styrke det kommunale rusarbeidet med
bedre individuell oppfølging, lavterskeltiltak, oppsøkende tjenester, og flere
ansatte i omsorgstjenestene”.
Regjeringen vektlegger betydningen av tidlig
intervensjon og mer tilgjengelige tjenester til barn og unge. Under delmål 3.1
på side 286 heter det at:
”Tjenesteapparatet
skal være tilgjengelig for barn og unge som har særlig risiko for å utvikle
rusmiddelproblemer. Vi skal sikre at alle som har en særlig risiko for å
utvikle rusmiddelproblemer og personer med begynnende rusmiddelproblemer, får
et riktig tilbud på et tidligst mulig tidspunkt. Norge har lang tradisjon med oppsøkende
ungdomsarbeid og utekontakter. Dette arbeidet er viktig for å oppdage barn og
unge i risikosonen, og må integreres i arbeidet med strategien for tidlig
intervensjon”.
Regjeringen ønsker derfor å:
”Styrke
kommunenes lavterskeltilbud og oppsøkende virksomhet”.
Dette blir yterligere understreket på side 289 under
hovedpunktet: Mer bruk av oppsøkende
virksomhet:
”Kommunale sosial- og helsetjenester må nå
ut til dem som har behov for det, selv om de ikke selv oppsøker offentlige
kontorer. Det kan gjelde både personer som står i fare for å utvikle et
rusmiddelproblem, og personer med så store rusmiddel- og fungeringsproblemer at
det kan være vanskelig å holde avtaler. Å være til stede på ulike arenaer
bidrar til bedre tilgjengelighet og kontakt med personer som ikke oppsøker
kommunale tjenester. Tjenestene, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten,
bør i langt større grad være fleksible for å holde kontakt med denne gruppen.
Flere kommuner har gode erfaringer med oppsøkende virksomhet blant barn og unge
og rusmiddelavhengige. Det er gode eksempler på samhandling mellom kommunale
tjenester og spesialisthelsetjenesten om ambulant virksomhet. Det oppsøkende
arbeidet skal videreutvikles og ses i sammenheng med modellutvikling for
organisering av sosialtjenesten og arbeidet med en strategi for tidlig
intervensjon”.
SLT – SAMARBEID
KOMMUNE OG POLITI
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) ble opprettet ved kgl.res.
24. oktober 1980 og sorterer under justisdepartementet
(Politidirektoratet). Rådet skal prioritere sin innsats om
kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge på skole og i
fritidssektoren, lokalt kriminalitetsforebyggende arbeid,
voldsforebyggende arbeid, samt arbeid med å motvirke tilbakefall til
kriminalitet. KRÅD har et overordnet koordineringsansvar for
utviklingen av SLT arbeidet (Samordning av Lokale kriminalforebyggende
Tiltak). i kommunene. Slik samordning er ingen ny ide. I Danmark har
dette arbeidet vært drevet siden tidlig på 1970-tallet og kalles SSP
som står for samarbeid mellom Skole, Sosialetat og Politi. På
begynnelsen av 1990-tallet startet Det kriminalitetsforebyggende råd et
prosjekt i syv kommuner hvor vi gjennom tre år prøvde ut en modell for
samarbeid om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Sentrale aktører
i prosjektet var de samme som i Danmark: Skole, barnevern, helse- og
sosialetat og politiet.
Utekontaktene er en sentral bidragsyter i dette samarbeidet. SLT
koordinatoren, som skal samordne bydelens eller kommunens ulike forebyggende
tiltak rettet mot ungdom, er avhengig av at det finnes tiltak som arbeider
direkte med ungdom som faller utenom skole og hjelpeapparat. Som kommunens
forlengede arm ut i ungdomsmiljøene vil en utekontakt kunne arbeide aktivt
med å få denne type ungdom inn i systemet igjen.
SAMARBEID MED DEPARTEMENTER, DIREKTORATER OG
KOMPETANSESENTRA
Barne- og likestillingsdepartementet (BLD)
Blant departementene er BLD LOSU sin hovedsamarbeidspartner. LOSU har
jevnlige møter med BLD der det utveksles informasjon til gjensidig nytte. Et overordnet mål for den nasjonale barne-
og ungdomspolitikken er at alle barn og unge skal sikres gode og trygge
oppvekst- og levekår. Det innebærer at alle skal ha likeverdige tilbud og
muligheter. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering, bidra til
utjevning av levekårsforskjeller og fremme barn og unges medvirkning og
deltakelse på ulike samfunnsområder. Det å motvirke
marginalisering samt det å fremme barn og unges medvirkning er sentrale begreper i forebyggende arbeid og dermed
viktig for utekontaktene. LOSU arbeider for at BLD skal bidra til at den oppsøkende
metodikken skal få større innpass i det kommunale ungdomsarbeidet
I tillegg
til BLD ønsker LOSU å opprette en nærmere dialog med Arbeids
og inkluderingsdepartementet. Grunnen er at vi som organisasjon opplever at det
er manglende tilbud til sårbar ungdom mellom 16 og 20 år i mange kommuner. Vi
mener NAV systemet burde ha egne ansatte som følger opp denne type ungdom ved å
opprette tiltak som virker kvalifiserende.
Helsedirektoratet
Blant direktoratene er helsedirektoratet det
viktigste for LOSU. Utekontaktene
arbeider mye med ulike spørsmål knyttet til rus og seksualitet. Som
organisasjon er det derfor viktig at LOSU fører en åpen og løpende dialog med
helsedirektoratet i spørsmål som angår våre medlemmer. I kontakten med
direktoratet utveksles informasjon til gjensidig nytte.
Avdeling Rusmidler
Avdelingen er LOSU sin hovedsamarbeidspartner.
Avdelingen skal blant annet stimulere det rusforebyggende arbeidet, bidra til å
redusere de individuelle og samfunnsmessige skadene av rusmiddelbruk gjennom
forebyggende arbeid, forvaltning av alkoholloven og gode tjenester til menneske
med rusrelaterte problem. Avdelingen skal bl.a. medvirke til å forebygge all rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på
forebyggende arbeid blant barn og unge
Avdeling helse og miljø
Avdelingen styrer det
nasjonale arbeid med å fremme seksuell og reproduktiv helse. Avdelingen skal
legge til rette for tiltak og skape forutsetninger for utvikling av seksuell
autonomi og trygg seksuell identitet - og å
forebygge hiv og seksuelt overførte infeksjoner (SOI), seksuell risikoatferd og
overgrep. Dette er temaområder utekontaktene arbeider mye med i kontakten med ungdom.
Kompetansesentrene
I Norge
finnes det 7 kompetansesentra for rusmiddelspørsmål. Kompetansesenter rus - Oslo (KoRus) skal, i tillegg til sin regionale profil, ha oppsøkende
sosialt arbeid som sitt nasjonale spisskompetanseområde. Blant
kompetansesentraene er RKS derfor LOSU sin hovedsamarbeidspartner. KoRus organiserer
gjennomføringen av videreutdanningen i
oppsøkende sosialt arbeid, er driveren i utviklingen av et dokumentasjons – og
registreringsverktøy for det oppsøkende feltet samt en hovedaktør i
arrangementet; gatenær – en (inter)nasjonal konferanse som setter den
oppsøkende metodikken på dagsorden. LOSU er en samarbeidende instans i alle
disse sammenhengene.
I tillegg til KoRus er også flere andre kompetansesentra aktive overfor våre medlemmer. Stiftelsen Bergensklinikkene har, i samarbeid
med flere av våre medlemmer i region Vest av LOSU, utviklet viktige
metodeverktøy designet for den oppsøkende metodikken. I tillegg har Nordlandsklinikken i flere år støttet våre medlemmer i region Nord av LOSU både faglige og økonomisk.
HVA KOSTER DET Å VÆRE MEDLEM I LOSU?
· Utekontakter med 1 stilling 1.500,- pr år
· Utekontakter med 2 stillinger 2.700,- pr år
· Utekontakter med 3 stillinger 3.700,- pr år
· Utekontakter med 4 stillinger 4.600,- pr år
· Utekontakter med 5-7 stillinger 5.500,- pr år
· Utekontakter med 8-12 stillinger 6.800,- pr år
· Utekontakter med 13- 20 stillinger 8.550,- pr år
· Utekontakter med 20 eller flere stillinger 10.900,- pr år
Ved spørsmål: Ta kontakt med sekretariatet på 22057707/ 97644244 eller på
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javascript for å kunne se adressen
.
|